- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
19

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

19
roten ståk hende i holdet. Da han endda intet mælte,
vendte Kristin sig mot væggen.
Det var som hun sank og sank. Ikke ett ord eiet
han at gi hende — nu da han visste, hun hadde baa
ret hans barn den lange, tunge tiden. Kristin bet tæn
derne sammen i mørket. Ikke skulde hun tigge ham
— vilde han tie, saa skulde hun tie hun med, om det
saa skulde vare like til den dagen hun fødte det. Har
men flommet i hende. Men hun laa huggende stille
indtil væggen. Og Erlend laa stille i mørket. Time
efter time laa de slik, og den ene visste at den anden
sov ikke. Tilslut hørte hun paa hans jevne pust, at
han blundet ind. Da lot hun taarerne rende som de
vilde, av sorg og av krænkelse og av skam. Dette
syntes hun at hun aldrig vilde kunne glemme ham.
I tre dager gik Erlend og Kristin — han som en
vaat hund, syntes den unge hustru. Hun var het og
haard av vrede — blev vild av forbitrelse, naar hun
merket at han saa forskende paa hende, men fort tok
blikket til sig, hvis hun vendte sine øine mot ham.
Den fjerde dag om morgenen sat hun i stuen, da
kom Erlend i døren, klædt til at ride ut. Han sa han
skulde vest til Medalby — om hun vilde følge med
og se gaarden; den hørte til hendes morgengave-gods.
Kristin svarte ja, og Erlend hjalp hende seiv med at
faa paa de lodne støvler og den sorte ærmekaape
med sølvhegterne.
I tunet stod fire hester opsadlet, men Erlend sa nu
at Haftor og Egil kunde bli hjemme og hjælpe med
treskingen. Saa hjalp han seiv sin hustru op i sadlen.
Kristin skjønte at Erlend nu hadde i sinde at orde om
dette som laa utalt mellem dem. Allikevel sa han intet,
mens de langsomt red utover, syd mot skogen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0027.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free