- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
26

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

26
tidlig og sent. Ellers saa vendte hun sig nord, og saa
ut i skaret — der du ser det blaaner; det er fjeld paa
hin side fjorden. Aldrig saa hun over til gaarden —»
Hans stemme var myk og bønlig. Men Kristin hver
ken talte eller saa paa ham. Saa gik han og sparket
i den frosne lyng:
«Nei her er nok ingenting igjen av mit og Gunnulfs
fæste. Ja det er nu ogsaa længe siden vi holdt til og
lekte her, Gunnulf og jeg —»
Han fik ikke svar. — Like nedfor der de stod, var
der en liten frossen vanddam — Erlend tok op en sten
og kastet nedpaa. Hullet var bundfrossent, saa der blev
bare en liten hvit stjerne i det svarte speil. Erlend tok
en sten til og kastet haardere — en til og en til, nu
kastet han i fuldt sinne, og skulde endelig ha splintret
isen tilgagns. Pa fik han se sin kones ansigt — hun
stod og var svart i øinene av foragt, smilte haansk av
hans barnagtighet.
Erlend tversnudde — men Kristin blev dødsens blek
i det samme, og hendes øienlaag gled igjen. Hun stod
og tevlet ut for sig med hænderne, svaiet som hun
skulde sige overende — saa fik hun tak i en træ
stamme.
«Kristin — hvad er det?» spurte han ræd.
Hun svarte ikke, stod som hun lyttet efter noget.
Hendes øine var fjerne og rare.
Nu kjendte hun det igjen. Dypt inde i fanget hendes
kjendtes det som en fisk slog med sporden. Og igjen
var det som hele jorden rørte sig omkring hende,
og hun blev svimmel og svak, men ikke saa meget som
første gangen.
«Hvad er det med dig?» tok Erlend paa igjen.
Hun hadde ventet slik paa dette — neppe turdet
kjendes ved sin store sjæleangst. Hun kunde ikke tale

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0034.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free