- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
33

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

33
og rolig aasyn. Hun irettesatte ingen, men om nogen
tjenestemø mælte imot hendes bud, saa lot husfruen
som hun trodde, den anden kunde ikke dette, og viste
hende stilfærdig, hvordan hun vilde ha arbeidet gjort.
Slik hadde Kristin set sin far ta det med nye tjeneste
karer som mukket — og ingen mand hadde to ganger
budt til at si imot Lavrans i Jørundgaard.
Saa gik det vel nu i vinter. Siden fik hun se til
at bli kvit de kvinderne som hun ikke kunde like eller
ikke fik skik paa.
Et arbeide var der som hun ikke orket at ta i haand,
uten hun var fri for disse fremmede øine. Men om mor
genen, naar hun sat alene i hallen, sydde hun klær til
barnet sit — rever av mykt vadmel, linder av rødt og
grønt kjøpetøi, og hvitt lin til daapsplaggene. Mens
hun sat med denne sømmen, tumlet hendes sind mel
lem angst og tillid til de hellige menneskenes ven
ner, som hun hadde bedt om forbøn. Det var saa at
barnet levet og rørte sig i hende, saa hun hadde ikke
ro hverken nat eller dag. Men hun hadde hørt om
børn som var baarne -med belg, der de skulde hat
ansigt, med hodet snudd i nakken, tærne dit hælene
skulde vende. Og hun saa for sig Svein, som var
blaarød over halve ansigtet, fordi hans mor hadde
forset sig paa vaadeild —.
— Saa kastet hun fra sig sømmen, gik bort og
neiet sig for billedet av Jomfru Maria, læste syv ave.
Broder Edvin hadde sagt, Guds Moder glædet sig like
heftig, hvergang hun hørte engelens hilsen, om det
saa var i den usleste synders mund. Og det var de
ordene Dominus tecum som mest frydet Marias hjerte;
derfor skulde hun altid si dem tre ganger.
Det hjalp hende altid en stund. Hun visste da om
mange folk, baade mænd og koner, som litet æret Gud

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free