- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
36

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

36
Men om natten laa Kristin og graat av forlatthet
og ydmygelse.
Saa kom Erlend hjem i uken før jul, og Orm, søn
nen hans, red ved farens side. Det gav et sting i
Kristins hjerte, da han leiet gutten frem til hende og
bød ham hilse sin stedmor.
Han var det vakreste barn. Saan var det hun trødde
tænkt han skulde se ut, den sønnen hun bar. Somme
tider, naar hun vaaget sig til at være glad, tro at hen
des barn skulde bli født sundt og velskapt, og tænke
fremover paa gutten som skulde vokse op ved hendes
knæ, saa var det slik han skulde se ut — saa lik
sin far.
Han var kanske litt liten for sin alder og spæd, men
vakkert skapt, finlemmet og ansigtsfager, mørk av
hud og håar, men med store blaa øine, rød, vek mund.
Han hilste høvisk paa sin stedmor, men han var
haard og kold i ansigtet. Kristin hadde ikke faat lei
lighet til at snakke større med gutten. Men hun kjendte
hans øine paa sig, hvor hun gik og stod, og hun følte
det som hun blev endda mere klodset og tung av le
geme og gang, naar hun visste at barnet stirret paa
hende.
Hun saa ikke at Erlend snakket meget med sønnen,
men hun skjønte at det var gutten som holdt sig av
visende. Kristin talte til manden om at Orm var vak
ker og saa klok ut. Sin datter hadde Erlend ikke
tat med, han syntes Margret var for liten til at gjøre
den lange reisen nu vintertid. Hun var endda meget
vakrere end broren, sa han stolt, da Kristin spurte om
den lille møen — og meget kvikkere; fosterforældrene
sine snudde hun om sin lillefinger. Hun hadde guld
gult, lokket håar og brune øine.
Saa var hun vel lik sin mor, tænkte Kristin. Hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free