- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
37

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

v
37
kunde ikke for at skinsyken sved i hende. Mon Er
lend elsket denne datteren sin slik som hendes far
hadde elsket hende. Han hadde været saa vek og varm
i røsten, da han talte om Margret.
Kristin stod op og gik ut i ytterdøren. Det var saa
mørkt og regntungt ute at der syntes hverken maane
eller stjerner. Men hun tænkte, det maatte nu være
midnat snart. Hun tok lygten i forstuen, gik ind og
tændte den. Saa kastet hun kaapen paa sig og gik ut
i regnet.
«I Jesu navn,» hvisket hun, og korset sig tre ganger,
da hun tren ut i natten.
Øverst i tunet laa prestehuset. Det stod tomt nu.
Siden Erlend var blit løst av bannet, hadde der ikke
været høgendesprest paa Husaby; av og til kom en av
hjælpepresterne i Orkedal over og læste messe, men
den nye presten som var sat til kirken var i utlandet
med mester Gunnulf; de var nok venner fra skolen. De
hadde været ventet hjem isommer — nu mente Er
lend, at de kom vel ikke til landet før efter vaaren.
Gunnulf hadde hat lungesot i sin ungdom, saa han
vilde neppe reise paa vintertiden.
Kristin laaste sig ind i det tomme, kolde hus og
fandt kirkenøkkelen. Saa stod hun litt. Det var svært
haalket — og belgmørkt og vind og regn. Det var vaa
galt for hende at gaa ute ved nattetid og mest en jule
nat, da alle uvætter var i luften. Men hun kunde ikke
gi det op — hun maatte til kirken.
«I Guds den almægtiges navn gaar jeg her frem,»
hvisket hun ut i veiret. Lysende for sig med lygten
satte hun føtterne hvor græstufser og sten ståk op av
haalken. I mørket syntes veien til kirken svært lang.
Men tilslut stod hun paa hellen foran døren.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0045.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free