- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
53

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

53
Ja du er saa vitug kone du, Kristin, at jeg tænker du
vet det — jeg mener du kan trænge til at faa le litt nu;
du har vist set nok i vinter av skamfulde miner og sorg
og anger —»
Kristin sat mørkerød i ansigtet. Hun skalv paa hæn
derne, og hun vaaget ikke skotte bort paa Erlend. Har
men kokte i hende — her sat de fremmede fruerne og
Orm og tjenestefolket. Saa dette var høviskheten til
Erlends rike frænder —.
Da sa herr Baard saa sagte at bare de skulde høre
det som sat nærmest:
«Ikke skjønner jeg at dette er noget at skjemte med
— at Erlend har stelt sig slik med giftet sit. Jeg gik
god for dig jeg, Erlend, indfor Lavrans Bjørgulfsøn —».
«Ja det var djævelen saa dumt av dig det, fosterfar,»
sa Erlend høit og heftig. «Og jeg kan ikke skjønne at
du kunde være saa taapelig. For du, du kjender mig
vel ogsaa —»
Men nu var Munan rent ustyrlig:
«Jo nu skal jeg si, hvorfor dette tykkes mig gammen.
Mindes du hvad du svarte mig du, Baard, da jeg kom
til dig og sa at nu maatte vi hjælpe Erlend til dette
giftet — nei nu vil jeg mæle om det, Erlend skal faa
vite hvad du trodde om mig — slik og slik staar det
mellem dem, sa jeg, og faar han ikke Kristin Lavrans
datter, maa Gud og Maria mø vite, hvadfor galskaper
vi faar spørge. Da spurte du om det var derfor jeg
endelig vilde ha ham gift med den lokkede møen, fordi
jeg tænkte kanske hun var übyrdig, siden hun hadde
gaat fri saa længe. Men jeg tænker dere kjender mig,
dere andre, dere vet, jeg er mine frænder en fuldtro
frænde —» han skar i graat av rørelse.
«Saa være Gud mit vidne og alle hellige mænd —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0061.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free