Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
59
snakke med dig,» sa Erlend opgit. «Gud hjælpe mig,
Kristin, du blir tyve aar i vaar — og det er da nogen
vintrer siden du maatte regnes for voksen kone »
«Ja det er sandt at du har ret til at håane mig for
det ~»
Erlend stønnet høit:
«Du vet seiv at jeg mente det ikke slik —. Men du
har gaat der paa Jørundgaard og hørt paa ham Lav
rans — saa gjæv og mandig han er, saa snakker han
nu ofte som han skulde været en munk og ikke voksen
karlmand —»
«Har du hørt om nogen munk som har hat seks
børn,» sa hun krænket.
«Jeg har hørt om han Skurda-Grim, at han hadde
syv,» sa Erlend fortvilet. «Den forrige abbeden i
Holm —. Nei Kristin, Kristin, graat da ikke slik. I
Guds navn, jeg tror du har mistet vettet —»
Munan var meget spak næste morgen. «Jeg kunde
ikke tænkt, du skulde ta dig ølpraten min slik til
hjerte, Kristin unge,» sa han alvorlig, og strøk hende
over kindet. «Ellers saa skulde jeg nok passet bedre
paa munden min.»
Han talte til Erlend om at det maatte da være under
lig for Kristin med denne gutten som gik her — bedst
at faa Orm avveien i den nærmeste fremtid, Munan
bød til at ta ham til sig en tid. Erlend likte dette, og
Orm vilde gjerne fare med Munan. Men Kristin savnet
barnet meget — hun var blit glad i sin stedsøn.
Nu sat hun alene igjen om kvelderne med Erlend, og
ham var der ikke meget selskap i. Han sat borte ved
aaren, sa et ord nu og da, og tok en slurk av ølbollen,
lekte litt med hundene sine. Saa gik han bort og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>