- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
65

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

65
«Du faar gaa ind i stuen vor og hvile litt — saa
skal vi følge dig hjem, nogen herfrå,» sa bondens kone
og leiet den anden med sig.
Det var en liten og fattig stue, og der var ineget
uryddig inde, mange smaa børn lekte paa gulvet.
Moren sendte dem ut i ildhuset, tok kaapen fra gjesten,
bragte hende til sæte i bænken, og drog de sneete
sko av. Saa tullet hun et skind om Kristins føtter.
Alt det Kristin bad den anden ikke gjøre sig umake,
saa disket dog bondekonen op med mat og øl av jule
tønden. Imens tænkte hun — paa Husaby var der vel
et stel! Seiv var hun en fattig mands kone, liten hjælp
hadde de hat paa gaarden og oftest ingen, men aldrig
hadde Øistein taalt at hun gik alene utenfor tungjærdet,
naar hun var med barn — ja bare hun skulde i fjøset
efter det mørknet, saa maatte nogen lye efter hende,
Men den rikeste husfruen i bygden kunde gaa og vaage
sig ut for den styggeste død, og ikke en kristen sjæl
passet paa hende — endda tjenestefolkene gik og dat
over hinanden paa Husaby og gjorde ingenting. Det
var vel sandt da, som folk sa, at Erlend Nikulaussøn
var allerede lei giftet sit og likesæl med konen —.
Men hun smaasnakket med Kristin hele tiden, og
nødet hende til at spise og drikke. Og Kristin skammet
sig rent — men hun fik slik mathug som hun ikke
hadde hat — ja ikke siden ivaares; denne snille konens
mat smakte saa godt. Og konen lo og sa, storfolkets
kvinder var vel ikke anderledes skapt end andre. Om
en ikke orket at se maten hjemme, saa var det ofte
slik at efter fremmed kost kunde en bli rent grisk, seiv
om den var grov og fattig.
Hun het Audfinna Andunsdatter og var fra Updal,
sa hun. Da hun merket at det hygget gjesten, tok hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0073.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free