- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
71

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

71
lends lærde bror at sitte i høisætet, men da hun ikke
vilde sitte der med ham, flyttet han ned i bænken til
hende.
Nu da han sat ved hendes side, saa hun, at mester
Gunntilf maatte være mindst et halvt hode lavere end
Erlend — men han ruvet meget mere. Han var sterkere
og tættere av legemsbygning og lemmer, og hans brede
herder var aldeles rette. Erlend hængte litt med skul
drene. Han var mørkt klædt, meget sømmelig for en
prest, men den fotside kjortel, som gik op i halsen
næsten like til linskjortens linning, var lukket med
emaljerte knapper, og ved det vævede belte hang hans
spisestel i sølvslire.
Hun skottet op i prestens aasyn. Han hadde et rundt,
sterkt hode og magert, rundt aasyn, med bred, lav
pande, litt store kindben og fint rundet hake. Næsen
var ret og ørene smaa og vakre, men hans mund var
lang og smal, og overlæben laa ganske litt frem og
skygget over underlæbens lille dryp av rødt. Bare haa
ret var likt Erlends — den tætte krans om prestens
rakede krone var sort med tør sotglans og saa like silke
bløt ut som Erlends lug. Ellers var han ikke ulik sit
søskenbarn, Munan Baardssøn — nu kunde hun
skjønne at det var sandt, Munan skulde ha været vakker
i ungdommen. Nei, Aashild, mosteren, var det han lig
net — nu saa hun at han hadde saanne øine som fru
Aashild — ravgule og lysende under smale og rette,
sorte bryn.
Først var Kristin litt sky for denne maagen sin som
var utlært i saa mange videnskaper ved de store sko
lerne i Paris og i Valland. Men litt efter litt glemte
hun sin forlegenhet. Det var saa let at snakke med
Gunnulf. Det syntes ikke som han talte om sig seiv
mindst av alt som han vilde prale med lærdommen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0079.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free