- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
83

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

83
«Vilde du ikke gjort det?» spurte presten stilt
«Jo. Jo. Jo.» En skygge av fordums vilde og søte
smil fløi over konens herjede ansigt.
«Ellers saa var ikke Erlend smittet,» sa Gunnulf.
«Ingen uten far har trodd nogen stund at mor døde av
liktraa.»
«Men jeg maa vel være som en spedalsk i Guds
øine, jeg,» sa Kristin. Hun la sit ansigt ned paa pre
stens arm som hun holdt omklamret. «Slik som jeg
er, nedsmittet av synder —»
«Søster min,» sa presten sagte og la sin anden haand
over hendes hodelin. «Saa syndig er du nu vel ikke,
du unge barn, at du har glemt, saa visst som Gud kan
rense et menneske i kjødet fra liktraa, saa kan han
rense din sjæl fra synden —»
«Aa jeg vet ikke,» hulket hun, gjemt ind til hans
arm. «Jeg vet ikke — jeg angrer ikke heller, Gunnulf.
Ræd er jeg, men endda —. Ræd var jeg da jeg stod
for kirkedøren med Erlend og presten viet os sammen
— ræd var jeg da jeg gik ind til brudemessen med
ham — med guldkrone paa utslagent håar, for jeg turde
ikke tale om skammen til min far, med alle mine syn
der usonede, ja jeg turde ikke skrifte sandt for min
sogneprest. Men mens jeg gik her i vinter og saa, jeg
blev styggere for hver dag som led — saa var jeg
endda ræddere, for Erlend var ikke slik mot mig som
før — jeg tænkte paa den tiden da han kom til mig
i buret mit paa Skog om kvelderne —»
«Kristin —» presten prøvet at løfte hendes ansigt
op «— ikke tør du tænke paa dette nu —! Tænk paa
at Gud ser nu din sorg og din anger. Vend dig til den
milde mø, Maria, som ynkes over hver en sorgfuld —»
«Skjønner du ikke — jeg drev et andet menneske
til at tyne sit eget liv —»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0091.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free