- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
92

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

92
Det raa og brustne vræl møtte ham i døren — Er
lend stanset og skalv. Han saa et skimt av Kristins
forvridde, ukjendelige ansigt indimellem nogen graa
tende koner — hun stod paa knærne, og de støttet hende.
Nede ved døren laa nogen tjenestekvinder fremstupt
mot bænkene; de bad høit og uavladelig. Han kastet
sig ned hos dem og gjemte sit hode i armene. Hun
skrek og skrek, og hver gang var det som han isnet
av vantro rædsel. Det kunde da ikke være slik —.
Han vaaget sig til at se ditbort engang. Nu sat
Gunnulf paa en krak foran hende og holdt hende un
der armene. Fru Gunna knælte ved hendes side og
hadde armene om Kristins liv, men Kristin kjæmpet
imot i dødsangst og vilde ha den anden væk.
«Aanei, aanei, slip mig — jeg orker ikke — Gud,
Gud, hjælp mig —»
«Gud vil snart hjælpe dig nu, Kristin,» sa presten
hver gang. En kone holdt et vandfat, og efter hver ri
tok han et vaatt klæde og tørket over den sykes an
sigt — opunder haarroten, ind mellem læberne som
slim randt utover.
Saa stupte hun hodet ned i Gunnulfs armer og sov
et øieblunk — men pinslerne slet hende op av blunden
igjen med det samme. Og presten blev ved at si:
«Nu, Kristin, blir du straks hjulpet —»
Ingen sanset længer hvad tid paa natten det monne
være. Daggryet grinte graat ned gjennem ljoren alt.
Saa, efter et langt, avsindig rædselshyl blev der al
deles stille. IJrlend hørte at kvinderne fik travlt —
han vilde til at se op; da hørte han nogen graate over
lydt, og han krøp sammen igjen — turde ikke faa vite.
Da skrek Kristin igjen — et høit og vildt jammer
rop som ikke lignet de gale, umenneskelige dyre
vrælene før. Erlend for op.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0100.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free