- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
100

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

100
indtil knæet hans, men han svarte tankespredt paa deres
tiltale. Ramborg svarte kort og spidst, naar Erlend vilde
skjemte med hende — skulde vise at hun mislikte denne
maagen sin. Hun var paa ottende vinteren nu, kvik og
vakker, men hun lignet ikke søstrene sine.
Erlend spurte hvem de andre børnene monne være.
Lavrans svarte at gutten var Haavard Trondssøn, yng
ste barnet paa Sundbu. Det blev saa langsomt for ham
derborte mellem de voksne søsken, saa hadde han
fundet paa nu i julen, at han vilde være med sin far
søster hjem. Møen var Helga Rolvsdatter — fræn
derne hadde maattet flytte børnene fra Blakarsarv med
sig, da de drog hjem efter gravøllet; det var synd for
dem at de skulde se sin far, slik som han var. Det var
hygge for Ramborg, at hun hadde faat disse foster
søsken. «Vi tar til at ældes nu, Ragnfrid og jeg,»
sa Lavrans. «Og hun er mere kaat og leken hun her
end Kristin var.» Han strøk datteren over det krøllete
haaret.
Erlend satte sig bort til vermoren, og hun spurte ham
ut om Kristins sengefærd. Maagen saa at Lavrans hørte
efter de to. Saa stod han op, gik bort og tok paa sig
hat og kappe. Han agtet sig over til prestegaarden,
sa han — vilde be Sira Eirik komme bort til dem og
drikke.
Lavrans gik den optraakkede sti over jordene mot
Romundgaard. Maanen holdt paa at gaa i berg nu —
men der gnistret tusen stjerner over de hvite fjelde. —
Han haabet at presten maatte være hjemme — nu orket
han ikke længer sitte alene med de andre.
Men da han kom ind mellem skigarerne, nær tunet,
saa han en liten kjerte komme imot sig. Gamle Audun
bar den — da han fornam at der var folk i veien, ringte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0108.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free