- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
103

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

103
de kom godt overens. Det letet paa for Lavrans at
holde følge med den anden; han vilde ikke være ved
at maagen f6r for fort for ham. Men Erlend merket det
og lempet sig straks efter verfaren. Han gjorde sig
stor umake for at tækkes sin hustrus far — og han
hadde dette stilfærdige, myke lag, naar han ønsket at
vinde nogens venskap.
Den tredje kvelden tok de nattely i en stenbod. De
hadde hat stygveir og skodde, men Erlend syntes at
finde frem like sikkert. Lavrans hadde merket sig dette
at Erlend hadde et forunderlig sikkert kjendskap til alle
tegn og merker i luft og paa jord, dyrs væsen og vaner
— og altid visste han hvor han var. Og alt det som
han seiv, fjeldvant som han var, hadde lært sig ved
at se og gi agt og mindes, det syntes den anden at vite
rent blindt. Erlend lo av det seiv — men han bare
kjendte det paa sig.
De fandt stenboden i mørke, akkurat ved den tid
som Erlend hadde sagt. Lavrans tænkte paa at en
slik nat hadde han gravet sig ned i sneen et bueskud
fra sit eget hestelæger. Sneen var føket opover boden
saa de maatte bryte sig ind gjennem røkhullet. Er
lend teppet over aapningen med en hestehud, som laa
i boden, fæstet den med vedskier som han klemte ind
mellem rafterne. Han maaket den indføkne sne unna
med en ski og fik gjort op ild i gruen av den frosne ved
som laa der. Tre—fire ryper drog han frem under
bænken — han hadde lagt dem igjen her da han f6r
sør — han klabbet dem ind i lere fra gulvet, hvor det
var tinet omkring gruen, og kastet klumperne ned i
ildmørjen.
Lavrans laa paa jordpallen, hvor Erlend hadde stelt
det til ham saa godt han kunde med deres skrepper
og kapper.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free