- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
122

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

122
skar og hvite snefonner. Han hadde rastet paa sæt
rene, drukket av bækken og bitt av brødet som bu
deier og hestegjætere bar ut til ham, saa bad han
levvel og Guds fred og velsignelse over folk og fæ.
Gjennem susende skoglier steg munken ned i dalen;
lang og slutrygget, med bøiet hode vandret han tjod
veien forbi de byggede gaarder og bøer — og over
alt hvor han kom, laa hans kjærlige forbønner for alle
mennesker efter ham som godveir.
Hun møtte ikke et liv uten nogen kjør av og til —
her var sætrer i aasen. Men det var sterk sti, og over
myrene laa kavlebroer. Kristin var uræd — hun kjendte
det som munken usynlig gik ved hendes side. Broder
Edvin, er det sandt at du er en hellig mand, er du
nu stedt for Guds aasyn, saa bed for mig!
Herre Jesus Kristus, hellige Maria, Sankt Olav —.
Hun længtet mot færdens maal — hun længtet efter
at faa kastet fra sig sin byrde av aars dulgte synder,
vegten av messer og tjenester som hun hadde ranet,
uskriftet og übodfærdig — hun længtet efter at bli fri
og renset — saan som hun ikke hadde længtet efter at
bli forløst fra sin byrde ivaar da hun gik med gutten —.
Han sov saa godt og trygt paa morens ryg. Han
vaaknet ikke før hun var kommet over skogen, ned
til Snefugl-gaardene og saa ut over Budviken og fjord
armen ved Saltnes. Hun satte sig ned i utmarken,
slængte bylten med barnet frem i fanget og løste sin
kjortel foran i brystet. Det gjorde godt at faa ham
lagt indtil, det gjorde godt at faa sitte, det var vel
signet godt gjennem hele hendes krop at kjende de
stenhaarde, melkesprængte bryster tømmes, mens han
suget.
Bygden laa stille og stekte i solen nedfor hende —
med grønne jorder og lyse akrer i mørk skog. Det røk

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0130.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free