- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
123

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

123

litt av takene her og der. Høionnen var begyndt ett
og andet sted.
Hun skulde faa ta baatskyss fra Saltnessanden over
til Steine. Nu var hun i helt ukjendte bygder. Veien
indover Byneset bar forbi gaarder en stund, saa kom
hun i skog igjen, men det var dog ikke saa langt mel
lem hvergang hun saa menneskebo nu. Hun var svært
træt. Men saa tænkte hun paa sine forældre — de
hadde gaat paa nakne føtter hele veien fra Jørund
gaard i Sil, over Dovre, ned til Nidaros, bærende Ulf
hild paa en baare mellem sig. Hun maatte nok ikke
tænke paa at Naakkve var tung paa ryggen.
— Endda hun klødde saa forfærdelig i hodet av
det hun svedet mdi det tykke vadmelsskaut. Og rundt
midjen, der repet holdt klærne til hendes krop, hadde
serken gnaget i holdet saa der var vist hui.
Der tok til at bli færdsel i veien. Av og til red folk
forbi hende den ene veien eller den anden. Hun tok
igjen en bondekjærre med varer til kaupangen — de
tunge skivehjul skumpet og dumpet over røtter og
stener, skrek og pep. To mand drog et slagtenaut. De
saa litt paa den unge pilegrimskonen, fordi hun var
vakker — ellers var folk saa vant til slike veifarende
i disse bygder. Et sted holdt nogen karer paa og
tømret hus litt borte fra veien; de ropte til hende, og
en ældre mand kom løpende efter og bød hende en
øldrik. Kristin neiet, dråk og takket med slike ord som
fattigfolk pleiet si til hende, naar hun gav almisser.
En stund efter maatte hun hvile igjen. Hun fandt en
liten grøn bakke ved veien; der løp en bæk. Kristin
la barnet i græsset; han vaaknet og ilskrek, saa hun
skyndte sig tankespredt gjennem de bønnerne hun
skulde ha sagt. Saa tok hun Naakkve i fanget og løste

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free