- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
124

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

124
op reven. Han hadde skidnet sig ut, og hun hadde
litet ombytte til ham; saa skyllet hun ut klutene hans
og la dem til tørk paa nogen hete svaberg i solen.
Ytterplaggene tullet hun løselig om gutten. Dette likte
han nok, at faa ligge og sprælle, mens han dråk av
sin mors barm. Kristin saa glad paa hans fine rosen
hvite lemmer, og klemte den ene haanden hans ind mel
lem sine bryster, mens hun gav ham.
To mænd red forbi i skarpt trav. Kristin saa flygtig
op — det var en stormand og hans svend. Men medett
stanset herren sin hest, sprang fra sadlen og gik til
bake til dit hvor hun sat. Det var Simon Andressøn.
«Ja kanhænde er det dig imot at jeg hilser paa dig?»
spurte han. Han stod og holdt sin hest og saa ned
paa hende. Han var reiseklædt, med en ærmeløs lær
trøie over lyseblaa linnedskofte, hadde en liten silke
lue paa hodet og var noksaa rød og sved i ansigtet.
«Det var underlig at se dig — men kanske du ikke
har lyst til at tale med mig —?»
«Du kan nu vel vite — hvordan lever du, Simon —?>
Kristin trak de bare føtter op under klædningen og
vilde ta barnet fra brystet. Men gutten skrek, gapte
og søkte, saa hun maatte lægge ham til igjen. Hun
samlet kjortelen over barmen, saa godt hun kunde,
og sat og saa ned.
«Er det din?» spurte Simon og pekte paa barnet.
«Ja det var dumt spurt,» lo han. «Det er søn vel?
Han har lykken med sig, Erlend Nikulaussøn!» Han
hadde bundet hesten sin ved et træ, nu satte han sig
paa en sten litt borte fra Kristin. Han tok sit sverd
frem mellem knærne, sat med hænderne om hjaltet og
støtte op muld med dugskoen.
«Det var uventet at møte dig her nordenfjelds, Si
mon,» sa Kristin for at si noget.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0132.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free