- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
129

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

129
hellerne, isgrøn, skummende, med svarte kulper ind
imellem. Den som kaster sig uti der, blir knust fra stup
til stup med en gang —. Jesus, Maria —.
Saa saa hun jorderne hjemme ved Jørundgaard en
lys sommernat — saa sig seiv løpe stien nedover til
den grønne pladsen mdi olderskogen ved elven, — der
hvor de pleiet tvætte klær. Vandet løp med stridt, ens
tonig brus i det flate, storstenete leie —. Herre Kri
stus, jeg kan ikke andet —.
Aa, men far hadde ikke hat hjerte til det. Ikke om
det var retvishet aldrig saa meget. Naar jeg bad, bad,
bad paa mine bare knæ: Far, du maa ikke ta fra mig
barnet mit —.
Kristin stod paa Feginsbrekka og saa kaupangen
ligge under sig i gylden kveldssol. Bortom elvens
brede, blanke slyng laa brune gaarder med grønne
græstak, mørke løvkupler i hagerne, lyse stenhuser med
takkete gavler, kirker som satte op svarte spaanklædte
rygger og kirker med matskinnende blytækning. Men
over det grønne land, over den herlige stad, reiste sig
Kristkirken saa kjæmpevældig og straalende lys, saa
det var som alting laa den for fote. Med kveldssolen
ret paa sit bryst og skinnende vindusglas, med taarn
og svimlende spir og gyldne fløier laa den og pekte
op i den lyse sommerhimmel.
Omkring laa sommergrønne bygder, bærende vær
dige storgaarder paa bakkerne. Utenfor aapnet sig
fjorden lys og vid, med drivende skygger av store som
merskyer som trak op over de skinnende blaa fjeld paa
hin siden. Klosterholmen laa som en grøn krans med
stenhvite husblomster i og skvalpet lavt paa sjøen.
Saa mange skibsmaster ute ved ørerne, saa mange
fagre huser —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0137.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free