- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
130

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

130
Overvældet, hulkende, stupte den unge kone ned
for korset ved veikanten, hvor tusener av pilgrimmer
hadde ligget og takket Gud, fordi hjælpende hænder
var utstrakte mot menneskene paa deres færd gjennem
den farlige og fagre verden.
Det ringet til vesper i kirker og klostre, da Kristin
traadte ind paa Kristkirkegaarden. Et øieblik vaaget
hun at skotte op over kirkens vestgavl — saa slog hun
blendet øinene ned.
Mennesker hadde ikke av egen kraft magtet dette
verk — Guds aand hadde virket i den hellige Øistein
og de mænd efter ham, som bygget huset. Til os
komme dit rike, vorde viljen din paa jorden slik som i
himmelen — nu skjønte hun de ordene. En atterglans
av Guds rikes herlighet vidnet i stenene at hans vilje
var alt som var fagert. Kristin bævet. Ja Gud maatte
vende sig med harme fra alt som var stygt — fra synd
og skam og urenhet.
I himmelborgens svalganger stod hellige mænd og
kvinder og var saa skjønne at hun vaaget ikke se paa
dem. Evighetens uvisnelige ranker slynget sig stille
og vene opover — sprang ut paa spir og taarn og
blomstret med stenmonstranser. Over den midtre dør
hang Kristus paa korset, Maria og Jon evangelist stod
ved hans side, og de var hvite som krystet ut av sne,
og guld glinset paa det hvite.
Tre ganger gik hun bedende omkring kirken. De
mægtige murmasser med forvildende rigdommer av
piller og buer og vinduer, skimtet av takets vældige
skraaflate, taarnet, spirets guld høit oppe i himmel
rummet — Kristin segnet under sin synd.
Hun skalv, da hun kysset paa portalens hugne sten.
I et lynglimt saa hun den mørke træskurd omkring

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0138.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free