- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
132

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

132
gerknust laa hun, og graaten vældet ut av hendes sjæl
som blod av et dødshug.
Naakkve, Naakkve, barnet mit —. Gud hjemsøker
forældrenes ondskap paa børnene —. Visste jeg ikke
det, jo jeg visste det. Men jeg eiet ikke barmhjertighet
med det uskyldige liv som kunde bli vakt i mit skjød
til at være forbandet og pint for min synds skyld —.
Angret jeg min synd, da jeg bar dig hos mig, min
elskede, elskede søn? Aanei, det var ikke anger —.
Mit hjerte var haardt av harme og onde tanker i den
stund jeg først kjendte du rørte dig, saa liten og vern
løs —. Magnificat anima mea Dominum. Et exultavit
spiritus meus in Deo salutari meo *) —. Slik kvad hun,
kvindernes milde dronning, da hun var kaaret til at
bære den som skulde dø for synderne vore. Ikke kom
jeg i hug den som var løsningsmand for min synd og
mit barns synd —. Aanei, ikke var det anger — men
jeg gjorde mig liten og ussel og tigget om at retvis
hetens bud maatte bli brutt, for jeg kunde ikke bære
det, hvis Gud holdt sin lov og revset mig efter det
ordet som jeg hadde kjendt alle dager —.
Aaja, nu visste hun det. Hun hadde tænkt at Gud
var slik som hendes egen far, at hellig Olav var slik
som far hendes. Hun hadde ventet hele tiden, dypest
i sit hjerte, at den stund straffen blev haardere end hun
kunde taale, da vilde hun ikke møte retvishet, men for
barmelse —.
Hun graat slik at hun orket ikke reise sig, naar fol
ket stod op under tjenesten — blev liggende sammen
brutt i en haug over sit barn. Nær hende knælte nogen
mennesker som heller ikke reiste sig — to velklædte
bondekoner med en ung gut mellem sig.
*) Min sjæl priser Herren. Og min aand fryder sig over
Gud, min frelser.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0140.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free