- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
140

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

140
sin vei indigjennem veiterne og kom ut paa en ålmen
ning hvor hun saa frem til elven som løp bred og graa,
nullet lik et sold paa overflaten av draapernes fald.
Der var ingen færgebaat. Kristin snakket til to
mænd som var krøpet indunder hvor en sjøbod stod
paa stokker i vandkanten. De sa hun fik gaa ut paa
ørerne — der hadde nonnerne et hus og der sat en
færgemand.
Kristin drog sig opover almenningen igjen, fotsaar
og vaat og træt. Hun kom til en liten graa sten
kirke — bak den laa nogen huser indenfor et gjærde.
Naakkve skrek aldeles rasende, saa hun kunde ikke
gaa ind i kirken. Men hun hørte sangen ut av de rute
løse vinduesglugger og kjendte antifonen Lætare,
Regina Coeli — fryd dig, himmerikes dronning — ti
han som du var kaaret til at bære — er opstanden
som han har sagt. Alleluja!
Det var det som minoritterne kvad efter comple
torium. Broder Edvin hadde lært hende denne hymne
til Drottens mor, da hun vaaket over ham de næt
terne han laa i helsot hjemme hos dem paa Jørund
gaard. Hun snek sig ind paa kirkegaarden, og staa
ende ved væggen, med sit barn paa armen, sa hun
den sagte frem for sig.
— Ingenting, Kristin, som du monne gjøre, kunde
forandre din fars hjertelag mot dig. Det er derfor du
ikke maa gjøre ham mere sorg —.
— Som dine gjennemstungne hænder var utbredt
paa korset, o Solborgens dyre drott —. Hvor langt
bort en sjæl vildret fra den rette veien, saa var de gjen
nemstungne hænder længtende utbredt. Intet trængtes
uten det ene at syndesjælene skulde vende sig mot den
aapne favn, godvillig som barnet gaar til sin far og
ikke som træller der blir jaget hjem til sin strenge eier-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0148.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free