- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
153

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

153
seglet med Norges rikes segl — ulovlig, men det er
jo ikke hans sak. Ja der er mere — det som han var
med og hængte sit segl ved da han var vidne ved
jomfru Eufemias bortfæstning — men det kan vanske
lig røbes uten der blir rørt ved en som vi ikke .
Sandt at si, Erlend — jeg tror at Munan berger sig
uten din støtte — men du kan skade dig seiv .»
«Det er fru Ingebjørg dere vil tillivs, skjønner jeg,»
sa Erlend. «Jeg har nu lovet vor frændekone at tjene
hende baade her og utenlands —.»
«Det har jeg med,» svarte Erling. «Og jeg agter
at holde det løftet — det gjør vel hver norsk mand
som har tjent og elsket vor herre og frænde kong
Haakon. Og hun er nu bedst tjent med at bli skilt
fra de raadgivere som raader saa ung en frue til hen
des og hendes søns vanheld —.»
«Tror du,» spurte Erlend dæmpet, «at dere evner
det?»
«Ja,» sa Erling Vidkunssøn fast. «Det tror jeg. Og
det tror vel alle som ikke vil høre efter,» — han trak
paa skuldrene — «ondsindet — og løs — snak. Og
det skulde nu vi, fruens frænder, sidst av alle.»
En tjenestekone lettet paa lemmen i gulvet og spurte
om det passet, at husfruen lot maten indbære i hal
len nu —.
Mens folkene sat tilbords, vilde samsnakken ret som
det var snerte bort i disse stortidender som laa for
haanden. Kristin merket at baade hendes far og herr
Erling holdt igjen; de bar op tidender om brudekjøp
og dødsfald, arvetrætter og gaardhandler mellem slegt
og kjendtfolk. Hun blev urolig og visste neppe seiv
hvorfor. De hadde erende til Erlend, det skjønte hun.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0161.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free