- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
175

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

175
ger, men hun hadde lagt sig til igjen, laa og sov endda
efter alle de andre var oppe. Kristin vilde ha hallen
ryddet og istandsat; gjesterne skulde ha dugurd —
og saa mistet hun rent taalmodigheten. Hun hadde re
vet dynerne bort under Margrets hode, og tat bort
overbredslet. Men da hun saa barnet ligge der nakent
paa skindlakenet, hadde hun kastet kaapen fra sine
skuldre over hende. Det var et plagg av simpelt ufar
vet vadmel — hun brukte det bare naar hun gik til
og fra ildhuset og burene og saa efter matstellet.
Erlend kom ind i det samme. Han sov i et bur med
nogen andre mænd, for fru Gunna laa hos Kristin i
husbondsengen. Og saa var han blit aldeles rasende.
Han hadde tat hende i armen, saa merkerne efter hans
fingre stod i holdet hendes endda:
«Synes du det at denne datteren min kan ligge i
halm og vadmel. Margit er min, hun, endda hun ikke
er din — det er godt nok til hende som ikke er for godt
til dine egne børn. Men har du haanet den uskyldige
vesle møen saa disse konerne saa paa, saa faar du rette
det op for de samme fruernes øine — bred paa Margit
det som du tok av hende —>
Det var saan at Erlend hadde været drukken kvelden
før, og da var han altid grætten morgenen efter. Og
at han vel tænkte, kvinderne snakket sig imellem, naar
de saa børnene efter Eline. Og han blev såar og øm
over deres anseelse —. Allikevel —.
Hun hadde prøvet at tale med Sira Eiliv om det.
Men han kunde ikke hjælpe hende her. Gunnulf hadde
sagt, de synder som hun hadde skriftet og bøtet, før
Eiliv Serkssøn blev hendes sogneprest, dem trængte
hun ikke nævne for ham uten hun seiv skjønte,
han maatte kjende dem for at kunne dømme og raade
i hendes saker. Saa var der meget som hun ikke var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0183.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free