- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
177

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

177
nok det, hun med. Men inderst i sit hjerte følte hun en
medskyld som hun ikke kunde rede ut, og som voldte
hende dyp hjerteve.
Kristin saa op mot helgenskrinet som glimtet mat
gyldent oppe i halvmørket bak høialteret. Hun hadde
ventet saa visst, naar hun stod her igjen, saa skulde
der atter ske noget — en forløsning i hendes sind.
Igjen vilde et levende væld springe i hendes hjerte og
skylle væk al den uro og angst og bitterhet og for
virring som fyldte det.
Men der var ingen som hadde taalmodighet med
hende ikveld. Har du ikke lært det en gang alt, Kristin
— at holde din egenretfærdighet frem i lyset av Guds
retfærdighet, din hedenske og selviske elskov op i kjær
lighetens lys. Du vil jo ikke lære det, Kristin —.
Men sidst hun knælte her, da hadde hun hat Naakkve
i favnen. Hans lille mund mot hendes bryst varmet saa
godt ind i hjertet, det blev som mykt voks, saa let for
den himmelske kjærlighet at danne. Hun hadde jo
Naakkve, han løp hjemme i hallen, saa væn og saa søt
at det sprængte i brystet hendes, bare hun tænkte paa
ham. Det bløte lokkede haaret hans tok til at mørkne
nu — han blev vist svarthaaret som sin far. Og han
var saa sprettende fuld av liv og av sinne —. Hun la
get dyr til ham av gamle skindfelder, og han kastet dem
og sprang efter, omkap med de unge hundene. Saa
endte det gjerne med at skindbjørnen faldt i aareilden
og brandt op, med os og fæl stank, og Naakkve stod og
hylte og hoppet og trampet og stupte hodet sit ned i
hendes fang — der endte endnu alle hans eventyr. Ter
nerne slos om hans gunst, mændene tok ham og slængte
ham op i taket, naar de kom i stuen. Saa gutten Ulf
Haldorssøn, saa løp han bort og klænget om mandens
ben — Ulf hadde tat ham med sig ut i bugaarden som-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free