- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
180

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

180
overs for hende nu — men hun blev yr og kaat, naar
han kom nær hende med det smilende aasyn og de
eventyrlystige øinene.
Hun hadde ledd med ham av det brevet som var
kommet fra Munan Baardssøn. Ridderen hadde ikke
været ved hirdstevnet seiv, men han spottet hele til—
stelningen og især det at Erling Vidkunssøn var blit
gjort til riksforstander. Først hadde han nok git sig
seiv navnebøter — han vilde nok kaldes drotsete nu.
Munan skrev ogsaa om hendes far:
«Bergulven fra Sil krøp under en sten og sat kyrr.
Jeg mener, din verfar tok sig herberg hos presterne ved
Laurentiuskirken og lot ikke høre sit fagre maal ved
ordstevnerne. Hadde han der i sit verge brever under
herr Erngisles og herr Karl Turessons segl; er de endda
ikke sundslitt, da har skindet været seigere end Pukens
skosaaler. Maa du og vite at Lavrans gav otte mark
brændt til Nonneseteret. Ventelig har manden skjønt
at Kristin hadde ikke saa traakigt der som hun rette
lig burde —»
Hun hadde nok følt et sting av smerte og skam ved
det, men hun hadde maattet le med Erlend. Vinteren
og vaaren hadde gaat for hende i en rus av munter
het og lykke. En og anden storm for Orms skyld —
Erlend visste ikke om han skulde ta gutten med sig
nord. Det endte med et utbrudd i paasken — om
natten graat Erlend i hendes arm: han vaaget ikke ta
sin søn med ombord, var ræd at Orm skulde ikke
kunne gjøre fyldest for sig paa et krigstog. Hun hadde
trøstet ham og sig seiv — og den unge — kanske
vokste gutten sig sterkere med aarene.
Den dagen hun red med Erlend til ørerne i Birgsi, hadde
hun hverken kunnet være ræd eller bedrøvet. Hun var som
drukken av ham og av hans glæde og hans overmod.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0188.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free