- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
188

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

188
i huset sit. Isota het hun, og hun kunde været Isodd
hin bjarte seiv. Av hud og håar var hun paa lit som
honning, men hendes øine var vist svarte. Jeg saa
hende nogen ganger ved et vindu —.
— Men utenfor staden er landet mere øde end de
ødeste heierne her i landet, hvor intet færdes uten ren
og varg og ørn skriker. Endda der er byer og kasteller
i bergene rundt omkring, og ute paa de grønne vid
derne ser en spor overalt av at folk har bodd her
før i verden, og der beiter store flokker av sauer og
bølinger av hvite okser. Gjætere med langspyd følger
dem tilhest, og det er farlige gjester for veifarende at
møte, for de slaar dem ihjel og raner dem og kaster
likene i huler i jorden —.
Men ute paa disse grønne sletterne ligger pilegrims
kirkerne —»
Mester Gunnulf tang litt:
«Kanhænde synes dette landet saa usigelig øde fordi
staden ligger indpaa der, den som var dronning over
hele den hedenske verden og blev Kristi fæstemø. Og
vagterne har forlatt byen, og staden synes i den yre
gildeslarm som en forlatt frue. Ribbalderne har slaat
sig ned i borgen, der husbonden er ikke hjemme, og de
har lokket fruen til at ture med dem i deres lyst og
blodspild og ufred —
Men under jorden er der herligheter som er dyrere
end alle herligheter som sol skinner paa. Der er de
hellige martyrers grave, nugget ind i selve fjeldet un
der — og der er saa mange at en svimler av at tænke
paa det. Naar en mindes hvor mange de er, de pin
selsvidner som her har litt døden for Kristi sak, da
synes en at hvert støvgran, som ribbaldernes hestehover
hvirvler op, maa være hellig og værd at tilbede —»
Presten drog en tynd kjede frem under sine klær

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0196.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free