- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
196

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

196
l
nødtørft trængte han litet; seiv levet han som en fat
tig munk. Men han likte at se saa mange folk sitte ved
sit bord, han likte at komme de fattiges trang i forkjø
pet med sine gåver. Og han elsket sine hester og sine
bøker —.
Herr Eiliv talte alvorlig om kirkens hæder. Nogen
var kaldet til at hædre den ved en staselig og værdig
fremfærd som nogen var kaldet til ved frivillig armod
at syne verden, rigdom var intet i sig seiv. Han min
det om hine erkebiskoper og prælater og prester som
hadde maattet taale overfærd, utlegd og krænkelser av
kongerne før i verden, fordi de hævdet kirkens ret. Gang
efter gang hadde de vist, at krævedes det av norske
kirkemænd, saa gav de avkald paa alle ting og fulgte
ham. Guld vilde seiv gi tegnet, om det krævedes av
os — bare vi holdt os dette fast for øiet, trængte vi
ikke være rædde for at rigdommen skulde bli en sjæle
fiende.
Hele tiden hadde Gunnulf merket, at erkebiskopen
likte litet, han tænkte og grundet saa meget seiv. Det
tyktes Gunnulf at herr Eiliv Kortin seiv og hans pre
ster var som mænd, der muret og muret paa huset.
Kirkens ære og kirkens magt og kirkens ret —. Gud
visste han skulde vel være like nidkjær for kirkens
saker som nogen anden prest, ikke skulde han gaa
unna arbeidet med at slæpe sten og bære kalk til
bygget. Men det var som de var rædde for at gaa ind
i huset og hvile ut i det. Det var som de var rædde
for at komme paa vildveie, hvis de tænkte for meget —.
Han frygtet ikke det. Umulig kunde den mand falde
i kjætteri, som holdt sit øie ufravendt fæstet paa korset
og uavladelig gav sig i den hellige jomfrus vern. Ikke
var det faren for ham —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0204.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free