- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
213

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

213
lange armene, syntes at se stygge ting. Hvad han
sa, kunde de ikke skjønne.
Om morgenen brøt da Kristin sammen. Det viste sig
at hun hadde nok været paa vei igjen; nu for hun ilde,
og efterpaa laa hun halweis som nedsunket i døds
døs, siden fik hun en haard febersygdom. Orm hadde
ligget i graven mere end to uker, før hun spurte sted
sønnens død.
Da var hun saa svak at hun sanset ikke rigtig sørge.
Hun var saa blodløs og mat at ingenting kunde naa
indpaa hende — hun syntes seiv hun hadde det
godt, slik hun laa og bare halvlevet. Der hadde været
en forfærdelig tid, da kvinderne neppe turde røre hende
eller stelle hende med renslighet og slikt — men det
gik i ett med febervildelsen. Nu var det saa godt at
nyte pleie. Omkring sengen hendes hang saa mange
duftende kranser av fjeldblomster som skulde holde
fluer borte — folk fra sætrene hadde sendt dem, og
især naar det var regn i luften, lugtet de saa søtt.
Erlend bragte deres børn ind til hende en dag — hun
saa at de var herjet av sotten og at Gaute ikke kjendte
hende igjen, men seiv det gjorde ikke vondt endda.
Hun sanset bare at Erlend syntes være hos hende
altid.
Han gik til messen hver dag, og han laa og bad ved
Orms grav. Kirkegaarden var ved sognekirken paa
Vinjar, men nogen smaabørn av slegten hadde faat
sine leiesteder inde i høgendeskirken paa Husaby —
Erlends to brødre og en liten datter av Munan Biskops
søn. Kristin hadde ofte syntes synd paa disse smaa,
som laa der aldeles alene under stenfliserne. Nu hadde
Orm Erlendssøn faat sit sidste leie mellem disse børn.
Mens de andre frygtet for hendes liv, var det at
tiggerfølgerne, som trak til Nidaros henimot Olavsvaka,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0221.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free