- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
245

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

245
skigarer; der var ung tøvskog i lerfaldsbakkerne baade
opover og ned mot elven som bruste vaarlig fuld nedi
sænkningen. Han red mot solen, og det spæde grønne
tøv glinset som gyldne flammer paa kvistene, men ind
over i skogen faldt skyggen sval og dyp allerede paa
græsbunden.
Han kom frem saa han saa et glimt av sjøen som
laa med mørk speiling av det andet landet, med him
melen blaa og billedet av de store sommerskyer smel
tet og brutt av strømkrusninger uti. Dypt nede under
rideveien laa en liten gaard paa grønne, blomsterbro
gede volder. En flok hvitskautede hustruer stod ute
paa tunet — men Kristin var ikke mellem dem.
Litt længre fremme saa han hesten hendes; den gik
inde i hagen med nogen andre. Veien dyppet ned i
en hulning av grøn skygge foran ham, og hvor den
slynget sig opover den næste bølge av lerbakkerne,
stod hun ved skigaren under tøvet og lydde paa fugle
sangen. Han saa hendes smale sorte skikkelse lutet
over gjærdet ind mot skogen; det hvitnet i skautet og
i en hvit arm. Han tok ind hesten, red fot for fot frem
mot hende. Men da han kom nærmere, saa han, at det
var en gammel bjerkelegg som stod der.
Næste kveld, da hans tjenestefolk seilet ham ind til
kaupangen, sat presten seiv tilrors. Han kjendte sit
hjerte fast og nyfødt i brystet. Nu kunde intet rokke
hans forsæt.
Han visste nu at det som hadde holdt ham tilbake
i verden var den uutslukkelige længsel, han hadde
baaret paa fra guttedagene. Han vilde vinde men
neskenes yndest. For at bli yndet hadde han været
godgjørende, blid og skjemtsom mot smaafolk; han
hadde latt sin lærdom glimre, men med maatehold og
ydmyghet, blandt presterne i byen, for at de skulde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0253.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free