- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
252

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

252
s
slik skal dii holde» — han flyttet den vesle nævens
grep og la fingrene i den rette stilling. De blev da ute av
sig av iver.
De to ældste sønnerne var uadskillelige. Bjørgulf
var størst og sterkest av børnene, jevnhøi med Naakkve
som var tre halvaar ældre, og tykkere. Han hadde strid
krøllet, ramsvart håar, det lille ansigt var bredt, men
vakkert, øinene blaasorte. En dag spurte Erlend æng
stelig moren om hun visste, at Bjørgulf saa ikke godt
paa det ene øiet — han skjeglet ogsaa ganske litt.
Kristin sa, hun trodde ikke det hadde noget paa sig,
han vokste det vel av sig. Det var blit slik at hun
hadde altid tat sig mindst av dette barnet — han
var blit født da hun var slitt av stellet med Naakkve,
og Gaute hadde fulgt saa snart efter. Han var den
kraftigste av børnene, vist ogsaa den klokeste, men
han var faamælt. Erlend holdt mest av denne søn
nen.
Endda han ikke gjorde det klart for sig seiv, saa
hadde han litt imot Naakkve, fordi gutten var kom
met übeleilig og fordi han skulde kaldes efter hans
far. Og Gaute var ikke slik som han hadde ventet
—. Gutten hadde stort hode, som rimelig kunde være,
for i to aar var det som bare hodet hadde vokset paa
ham — nu grodde lemmerne godt efter. Vettet hans
var godt nok, men han talte svært langsomt, for snak
ket han fort, kom han til at klæsse eller stamme, og
da gjorde Margret nar av ham. Kristin var meget svak
for denne gutten — skjønt Erlend forstod at paa et
vis var nok den ældste hendes yndlingsbarn — men
Gaute hadde været saa svak, og han lignet hendes far
noget, med det lingule haaret og de mørke graa øi
nene — og han hængte svært efter moren. Han gik
litt ensom mellem de to ældste, som altid holdt sam-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0260.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free