- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
258

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

258
f
Han likte det ikke. Han hadde set barnet nogen
ganger — det var en temmelig styg unge, og han
kunde ikke se at den lignet paa ham eller nogen av
hans folk. Han trodde mindre end nogensinde, at han
var far til den. Og han hadde været inderlig harm
da han spurte, Jorunn hadde latt møen døpe Arngjerd
efter hans mor, uten at spørre ham om lov. Men han
fik nu la Halfrid raade. Hun hentet barnet til Mandvik,
fik en fostermor til det og saa seiv til at intet manglet
den lille. Kom barnet hende for øie, tok hun det ofte
seiv paa fanget og stelte med det, snilt og kjærlig.
Og efterhvert som Simon saa mere til den lille, kom
han til at like møen — han var svært barnekjær. Nu
mente han ogsaa at se nogen likhet mellem Arngjerd
og sin far. Det var vel tænkelig at Jorunn hadde været
klok nok til at holde sig i skindet, efter husbonden
var kommet hende for nær —. Saa var vel Arngjerd
hans datter, og det som Halfrid hadde faat ham til at
gjøre, var det bedste og hæderligste.
Da de hadde været gifte i fem aar, fødte Halfrid sin
husbond et fuldbaaret guttebarn. Hun var som gjen
nemlyst av lykke, men straks efter fødselen blev hun
saa syk at det snart gjordes klart for alle, hwn maatte
dø. Endda var hun trøstig, sidste gang, hun var ved
samling en stund: «Nu skal du sitte her, Simon, og
raade paa Mandvik over godset til din og min æt,» sa
hun til manden.
Efter dette øket feberen saa sterkt at hun visste ikke
mere av sig, og saa fik hun ikke den sorg, mens hun
var paa jorden, at hun spurte, gutten døde et døgn
før moren. Og i den anden heimen kjendte hun vel ikke
sorg over slikt, men var glad, hun hadde Erling deres
hos sig, tænkte Simon.
Simon husket siden, at den natten da de to lik laa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0266.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free