- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
259

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

259
oppe i loftet, hadde han staat og hængt over skigaren
om en åker som laa ned mot sjøen. Det var like før
Jonsmesse, og natten var saa lys at fuldmaanen vandt
neppe skinne. Vandet laa blankt og blekt og skvalpet
og rislet litt i fjæren. Simon hadde neppe sovet mere
end en time indimellem, helt siden den natten da gutten
blev født — det syntes ham nu meget længe siden,
og han var saa træt at han sanset neppe sørge.
Han var da syvogtyve aar gammel.
Utpaa sommeren, efterat boet var skiftet, gav Simon
Mandvik over til Stig Haakonssøn, Halfrids farbror
søn. Han drog til Dyfrin og sat der om vinteren.
Gamle herr Andres laa tilsengs med vandkalv og
mange skader og plager; det led mot slutten med ham
nu, og han klaget sig meget — livet hadde ikke været
*aa liketil for ham heller i det sidste. Det var ikke
gaat slik for hans vakre og lovende børn, som han
hadde villet og ventet. Simon sat hos faren og prøvet
haardt at finde den jevne og skjemtsomme tonen fra
før, men gamlingen jamret uavladelig. Helga Sakses
datter, som Gyrd hadde faat, hun var saa fin at hun
visste ikke hvadfor urimeligheter hun skulde finde
paa — Gyrd turde ikke rape her i sin egen gaard,
aten han spurte konen om lov. Og denne Torgrim
som støtt og stadig sytet for magen sin — aldrig
skulde Torgrim faat datter hans, hadde han visst at
manden var saa lei at han orket hverken leve eller dø.
Astrid hadde ingen glæde av sin ungdom og sin vel
stand saa længe manden hendes levet. Sigrid gik her,
kvet og græmmet — smil og laat hadde hun aldeles
mistet, gode barnet hans. At hun hadde faat det bar
net — og Simon ingen børn. Herr Andres graat, usalig
og gammel og syk. Gudmund hadde mælt imot alle de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0267.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free