- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
260

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

260
giftermaal som hans far hadde bragt paa tale, og han
var blit saa gammel og laak at han hadde latt drengen
ride sig aldeles ned —.
— Men ulykken var begyndt med at Simon og
denne dølske møen hadde sat sig op mot sine forældre.
Og det var Lavrans’ skyld — saa djerv en mand han
var mellem mænd, han knak i knæhaserne for kvind
folket sit. Jenten hadde vel snøftet og skreket — straks
dat han ned og skikket bud efter den forgyldte hor
bukken fra Trøndelagen som ikke kunde bie til han
hadde faat bruden med vigsel engang. Men hadde
Lavrans været mand i huset sit, saa skulde nok han,
Andres Darre, vist at han kunde lære en skjegløs
guttehvalp av søn vetug færd. Kristin Lavransdatter,
hun fik børn hun — en sprellevende søn hver ellevte
maaned, hadde han spurt —
«Det blir dyrt det, far,» sa Simon leende. «Arven
blir svært opstykket da.» Han tok Arngjerd og satte
hende op i fanget sit — hun kom tassende ind i stuen.
«Ja hun der skal ikke volde at arven blir delt for
smaat efter dig — hvem som nu skal skifte den,» sa
herr Andres arg. Han var glad i sønnedatteren paa
et vis, men det harmet ham at Simon hadde faat et hors
barn. «Har du tænkt paa noget nyt gifte, Simon?»
«I faar da la Halfrid bli kold i graven først, far,»
sa Simon og strøk over barnets blakkede håar. «Jeg
skal nok gifte mig igjen — men det haster da ikke slik.»
Saa tok han buen og skiene og strøk til skogs for
at puste ut litt; med hundene sine fulgte han elgen
paa skaren og skjøt tiur paa top — laa om nætterne i
skogsæteren til Dyfrin og syntes det var godt at være
alene.
Det skrapte av skier utenfor paa skaren, hundene for
i veiret, og hunder svarte utenfor. Simon lukket paa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0268.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free