- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
273

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

273
mere usikre, og deres øine møttes saavidt et øie
blik.
Kristin tænkte at han hadde tapt sig svært. I ung
dommen hadde han dog været ganske vakker, endda
han var alt da for tykfalden og korthalset. Hans staal
graa øine hadde syntes smaa mellem de fyldige øien
laag, munden hadde været for liten og smilehullerne
for store i det barnslig runde ansigt. Men han hadde
hat frisk hudfarve og bred, melkehvit pande under det
vakre, lysebrune og krøllede håar. Krushaaret hadde
han endda, like nøttebrunt og fyldig, men hans ansigt
var brunrødt over det hele, furet under øinene, med
tunge kinder og tvehake. Og han var blit svær av
legeme — hadde faat litt mave ogsaa. Ikke saa han
ut som en mand nu, der skulde gidde at lægge sig paa
sengelist om kvelden for at hviske med sin mø. Kri
stin syntes synd paa sin unge søster; hun var saa
frisk og yndefuld og barnslig glad for hun skulde giftes.
Første dagen alt hadde hun vist Kristin kisterne sine
med hjemmefølget, Simons fæstensgaver — og hun hadde
fortalt det som hun hadde hørt av Sigrid Andresdatter
©m et forgyldt skin som stod i brudeloftet paa Formo;
der var tolv kostbare hodelin i det, og det skulde hun
faa av sin mand den første morgenen. Arme vesle, hun
skjønte nok ikke hvad egteskap var. Det var vondt
at hun saa litet kjendte den lille søsteren sin — Ram
borg hadde været paa Husaby to ganger, men der var
hun altid tver og ikke snil — hun kunde ikke like Er
lend og ikke Margret som var paa alder med hende.
Simon tænkte at han hadde ventet — kanske haa
bet — Kristin skulde se noget slitt ut, siden hun hadde
hat saa mange børn. Men hun blusset av ungdom og
sundhet, hun kneiste like rank i ryggen, gik like ynde
luldt, endda hun nok traadte litt fastere i bakken nu.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0281.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free