- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
274

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

274
Hun var den vakreste mor mellem sine fem vakre smaa
sønner.
Hun var klædt i en kjole av hjemmegjort rustbrunt
uldtøi med indvævede mørkeblaa fugler — han kunde
huske at han hadde staat og hængt opefter væven
hendes, mens hun sat og virket paa dette tøiet.
Der blev nogen uro da de skulde sætte sig tilbords
i høienloftet. Skule og Ivar gav sig til at skrike, de
vilde sitte mellem sin mor og fostermoren som de var
vant til. Lavrans tænkte at det sømmet sig ikke, Ram
borg skulde sitte længre nede end søsterens tjeneste
kvinde og smaabørn — saa bad han datteren sætte
sig i høisætet hos ham, siden hun nu snart skulde
skilles fra hjemmet.
De smaa piltene fra Husaby var urolige og syntes
ikke at ha megen bordskik. De var ikke kommet langt
ut i maaltidet, da dukket den lille lyse gutten under
bordet og kom op ved pallen indtil Simons knæ.
«Faar jeg se paa den rare sliren du har der i beltet
dit, Simon frænde,» sa han; han talte langsomt og al
vorsfuldt. Det var den store sølvbeslaatte sliren til
ske og to kniver som han hadde faat øie paa.
«Det faar du, frænde. Hvad heter du, maag?»
«Gaute Erlendssøn heter jeg, maag.» Han la fra sig
fleskebiten sin i fanget paa Simons sølvgraa flamske
klædesklædning, drog kniven ut av sliren og saa nøie
paa den. Saa tok han den kniven som Simon spiste
med og skeen, satte alt paa plads, og nu kunde han
da se hvordan det saa ut, naar hele stellet var i sliren.
Han var meget alvorsfuld og meget fettet paa fingrene
og i ansigtet. Simon saa smilende paa det lille vakre,
ivrige aasyn.
Straks efter var de to ældste ogsaa inde ved mands-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0282.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free