- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
303

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

303
mot de blaa og hvite fjeld langt bortom den høstlige
vidde.
«I fryser, far,» sa Kristin, «— ta min kappe —.»
Hun hegtet den op, da tok han og slog en snip av den
over sine skuldre, saa de sat i den begge. Han la sin
ene arm om hendes midje indunder.
«Det vet du nu vel, Kristin min, uvis er den som
graater et menneskes bortgang — hellere have dig
Krist end jeg, har du vel hørt sagt; jeg trøster mig
fast til Guds miskund. Den er ikke saa lang, den tid
venner er skilt ad. Slik vil det kanske tykkes dig
undertiden, nu mens du er ung, men du har børnene
dine og din husbond. Naar du kommer i mine aar, da
vil du synes, det er ingen stund siden du saa os som
er gaat bort, og du vil undre dig, naar du regner de
vintrer som er gaat, at det var saa mange —. Nu tyk
kes mig, det er ikke længe siden jeg seiv var gut —
og saa er det saa mange aar siden du var den vesle
lyse møen min som rendte efter mig, hvor jeg stod og
gik — du fulgte saa kjærlig far din — Gud lønne dig,
Kristin min, for al den glæde jeg hadde av dig —»
«Ja lønner han mig som jeg lønnet dig —» hun
seg ned i knæ foran hans fang, tok hans haandled og
kysset mdi hans hænder, mens hun gjemte sit graa
tende ansigt i dem. «Aa far, min kjære far — ikke
før blev jeg voksen mø før jeg lønnet eders kjærlighet
med det at jeg gjorde eder den bitreste sorg —»
«Nei nei, barn, graat ikke slik.» Han drog hænderne
til sig, løftet hende op til sig, og de sat som før.
«Megen glæde har jeg hat av dig ogsaa i disse
aarene, Kristin. Vakre og lovende børn har jeg set
vokse op ved knæet dit, dygtig og forstandig kone er
du blit — og jeg har skjønt, mere og mere har du
vænnet dig til at søke hjælp, der den bedst er at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0311.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free