- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
306

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

306
f
Saa brøt hendes graat ut paany.
«Aanei — far, min far, skal jeg ikke se eder igjen
mere i livet saa —»
«Gud berge dig, Kristin, barnet mit, saa vi findes
paa hin dagen, alle vi som var venner i livet — og
hver menneskesjæl —. Krist og Maria mø og Sankt
Olav og Sankt Thomas vil verne dig alle dager.» Han
tok hendes ansigt mellem sine hænder og kysset hende
paa munden. «Gud være dig huld, Gud lyse for dig
i denne verdens lys og i hint det store lyset —»
Nogen timer senere, da Lavrans Bjørgulfssøn red
fra Hjerdkinn, blev datteren ved at gaa ved siden av
hans hest. Svenden var kommet et godt stykke i for-
veien, men han blev ved at ride fot for fot. Det var
saa vondt at se paa hendes forgraatte, fortvilede an
sigt. Slik hadde hun sittet inde i gjesteskaalen ogsaa,
hele tiden mens han spiste og snakket med hendes
børn, skjemtet med dem og tok dem i fanget, ett for ett.
Lavrans sa sagte:
«Sørg ikke mere for det som du har at angre mot
mig, Kristin. Men husk det, naar børnene dine vokser
til &og det kanske tykkes dig, at de er ikke mot dig
eller mot far sin slik som du kunde finde rimelig. Og
husk da ogsaa paa det som jeg sa dig av ungdommen
min. Trofast er din kjærlighet til dem, det vet jeg,
men du er mest strid, naar du elsker mest, og egen
sind bor i disse drengene dine, har jeg set,» sa han
med et litet smil.
Tilslut bad Lavrans, at nu maatte hun snu og gaa
tilbake, «jeg vil ikke at du skal gaa ensom længre bort
fra husene.» De var kommet ind i et draag mellem
smaa hauger med bjerkeskog om foten og stenrøis op
efter siderne.
Kristin kastet sig ind til farens ben i stigbøilen. Hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0314.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free