- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
310

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

310
vi levet sammen. Men nu tykkes mig, jeg syntes alle
dager det var godt at du var der —.
Jeg vet ikke om det er slik at du har trodd, jeg
hadde Kristin vor kjærere end dig. Det var saan at
hun var min høieste glæde og hun voldte mig den
værste sorg —. Men du var moren til dem alle. Nu
synes jeg at dig blir det værst at forlate, naar jeg
gaar bort —.
Derfor skal du aldrig gi ringen min til nogen — ikke
til nogen av døtrene vore heller, men si at de skal
ikke ta den av dig —.
Kanhænde synes du, hustru, du har hat mere sorg
hos mig end glæde — vrangt gik det med os paa et
vis, men endda tykkes mig, vi har været fuldtro venner.
Og jeg har tænkt dette, at siden vil vi findes igjen slik
at det vrange skal ikke skille mellem os mere, men det
venskap som var, vil Gud bygge op igjen bedre —»
Konen løftet det bleke, furede ansigt — det brændte
i de store indsunkne øine, da hun saa op paa manden.
Han holdt hendes haand endda — hun saa paa den,
slik den laa i hans, litt opløftet. De tre ringer glinset
efter hverandre — nederst fæstensringen, ovenfor den
viede ring og ytterst denne —.
Det kom saa underlig for hende. Hun husket da han
satte paa hende den første — foran ljorestangen i
stuen hjemme paa Sundbu, deres fædre stod hos dem.
Han var rød og hvit, rund i kinderne, neppe ute av
barndommen — litt undselig da han steg det skridt
frem fra herr Bjørgulfs side.
Den anden hadde han sat paa hendes finger foran
kirkedøren i Gerdarud, i Guds trefoldige navn, under
prestens haand.
Hun følte det, med denne sidste ringen hadde han
viet sig til hende igjen. Naar hun snart sat over hans

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0318.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free