- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
333

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

333
alle dager. Der var et underlig blekt lys over Erlends
vakre ansigt, da han stille kom bort og stod ved sin
hustrus side, haand i haand med hende.
Simon Darre graat ikke, men han knælte ned, da,
han tok verfarens haand til kys, og han blev liggende
slik en stund og holdt den fast. «Varm og god er
haanden din, maag,» sa Lavrans med et svakt smil.
Ramborg vendte sig mot sin husbond, da han kom
hen til hende, og Simon la sin arm om hendes spæde
pikeskuldre.
Sidst sa han levvel til sin hustru. De hvisket nogen
ord til hinanden som ingen hørte, og vekslet et kys
i alles paasyn, som det kunde sømme sig, naar døden
var i stuen. Derefter knælte Ragnfrid ned foran man
dens leie, laa med sit aasyn vendt mot hans; hun var
hvit, stille og rolig.
Sira Eirik blev i huset efter han hadde salvet den*
døende med oljen og git ham viaticum. Han sat ved
hodegjærdet og læste bønner, Ragnfrid sat paa senge
stokken nu. Der led nogen timer. Lavrans laa med
halvlukkede øine. Av og til rørte han urolig hodet paa
puten, kavet litt med hænderne paa teppet, aandet
tungt og stønnende en og anden gang. De trodde han
hadde mistet mælet, men nogen dødskamp var der ikke.
Det mørknet tidlig og presten tændte et lys. Folket
sat stille, saa paa den døende og lyttet efter regnets
sig og silren ute om huset. Saa kom der som en uro
over den syke, kroppen skalv, ansigtet blaanet, og han
syntes at ha aandenød. Sira Eirik tok indunder hans
skuldre, løftet ham op i sittende stilling, mens han
støttet hans hode mot sit bryst og holdt korset op
for hans aasyn.
Lavrans aapnet øinene, fæstet blikket paa krucifikset
22 — Undset: Kristin 11.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0341.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free