- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
338

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

338
«Til mig, mor, talte han ofte om det, at I hadde
været den bedste hustru - han sa, det skulde jeg si
eder -,» hun taug forlegen, og Ragnfrid lo sagte:
’ «Lavrans kunde nu visst at han trængte ikke la no
gen bære frem ord for mig om hans godvilje til mig.»
Hun strøk over barnets hode og datterens haand, som
holdt om den lille. «Men kanhænde han vilde -.
Det er ikke slik, Kristin min, at jeg har misundt dig
din fars kjærlighet nogen dag. Ret og rimelig er de
at du har elsket ham mere end du elske mig. Du
var saa søt og frid en liten mø - jeg skjønte ikke
nok paa at Gud lot mig beholde dig. Men jeg tænkte
altid mere paa det som jeg hadde mistet end paa
det som jeg eiet —.»
Ragnfrid satte sig paa sengekanten:
«De hadde andre skikker paa Skog end hjemme
hos os. jeg kan ikke mindes at min far har kysset
mig - han kysset min mor, da hun laa paa likstråa
Mor kysset Gudrun i messen, for hun stod hende næst
raa kysset søster mig - ellers brukte vi aldrig slikt
h°Pa°aS Skog hadde de den sed, at naar vi kom fra
kirken og hadde tat corpus domini og vi stod av he
slene hjfmme i tunet, da kysset herr Bjørgulf sine
sønner og mig paa kindet, men vi kysset hans haand.
Siden kysset alle egtefolk hinanden, og saa haand
tokes vi med alt husfolket som hadde været til tjene
sten og bad hinanden at ha godt av dette maaltid.
De brukte meget det, Lavrans og Aasmund, at kysse
sin far paa haanden, naar han gjorde dem gåver og
slikt. Naar han eller Inga kom ind, reiste sønnerne
sig altid og stod til de blev bedt om at sitte ned.
Dette tyktes mig først at være narreskikker og uten-
landsk væsen —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0346.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free