- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
345

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

345
ført hende over. Saa kom folk med det samme i hug,
at Erlend hadde i sin ungdom levet saare litet kriste-
lig og trodset kirkens ban —.
Enden paa dette blev at erkebiskopen stevnet Er
lend Nikulaussøn til samtale med sig i Nidaros. Simon
fulgte med maagen ind til kaupangen; han skulde hente
sin søstersøn paa Ranheim, for det var meningen at
gutten skulde være med ham hjem til dalen og gjeste
sin mor en tid.
Det var en ukes tid før Frostatinget skulde holdes
i byen, og der var folksomt i kaupangen. Da maagerne
kom til erkebiskopsgaarden og blev vist ind i samtale
stuen, var flere av korsbrødrene der og nogen verdslige
herrer — mellem dem Frostatings-lagmanden Harald
Nikulaussøn, Olav Hermanssøn, lagmand i Nidaros,
ridder Guttorm Helgessøn, sysselmand i Jemtland, og
saa Arne Gjavvaldssøn som straks gik bort til Simon
Darre og hilste ham hjertelig. Arne drog Simon med
sig bort i en vindusfordypning, og de satte sig der.
Simon var ikke saa vel tilmote. Han hadde ikke
truffet den anden siden han var paa Ranheim for ti
aar siden, og endda folkene der hadde fagnet ham saa
vakkert, saa hadde den færden i det erende sat et arr
i hans sind.
Mens Arne skrøt av ung Gjavvald, sat Simon og holdt
øie med maagen. Erlend stod og talte med fehirden —
han het herr Baard Peterssøn, men var ikke i slegt med
Hestnæsætten. En kunde ikke si at hans holdning
skortet paa høviskhet; han var dog svært fri og utvun
gen, der han stod og snakket med den gamle herre —
vippende litt paa taa og hæl, med hænderne lagt i
hinanden paa ryggen. Som han mest pleiet, var han
klædt i mørke farver, men meget vakkert — violblaat
kothardi som sat trangt efter kroppen og var opsplit-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0353.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free