- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
349

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

349
sig over, den ene efter den anden, og lo høit. Erke
biskopen smaaknistret og hostet og rystet paa hodet.
Det var vel kjendt at herr Ivar hadde altid hat bedre
vilje end lykke i visse saker.
Om en stund var der dog en av korsbrødrene som
fattet sig saa meget at han kunde minde om, de var
kommet sammen for at tale om alvorlige ting. Er
lend spurte litt hvasst om der var reist sak mot ham
fra nogen kant og om dette var forhør — han hadde
ikke skjønt bedre end at han var blit stevnet til sam
talemøte. Samtalen blev da fortsat, men det voldte
nogen forstyrrelse at Guttorm Helgessøn sat der og
sprutet ut i smaa latterknis ret som det var.
Dagen efter, da maagerne red hjem fra Ranheim,
bragte Simon paa bane dette samtalemøtet. Simon syn
tes at Erlend tok det svært let — han mente dog at ha
skjønt, der var flere av stormændene som nok gad gjøre
ham nogen pretter, hvis de kunde.
Erlend sa, han visste nok at det vilde de gjerne, hvis
de evnet. For her nord heldet nu de fleste til kansleren
— uten erkebiskopen, i ham hadde nu Erlend en fuld
tro ven. Men Erlends fremfærd var i alle saker efter
loven — han raadførte sig i alle saker med sin klerk,
Kløng Aressøn, som var overmaate lovkyndig. Erlend
talte nu alvorlig, smilte bare flygtig da han sa, at ingen
hadde visst ventet, han skulde ha saa god greie paa sine
saker som han hadde — hverken hans kjære venner her
i bygderne eller herrerne i raadet. Forresten var han
ikke viss paa at han gad ha sysselen, hvis andre vilkaar
skulde gjælde end de som han hadde hat, mens Erling
Vidkunssøn stod for styret. Hans kaar var nu slike, især
efter hustruens forældres død, at han trængte ikke tinge
om deres gunst som var kommet til magten ved det at
kongen var blit sagt myndig. Ja den raatne gutten
23 — Undset: Kristin H.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0357.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free