- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
356

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

356
nåande. Nu var denne stakkars vorsingen saa ivrig efter
at lægge sig til hirdskik og hovmandsvæsen, saa skulde
da ogsaa han pryde sin tale med svenske ord — fransk
var det da jeg var ung, men nu er det svensk — saa
spør gutten en dag nogen andre hvad traakig tyder paa
norsk maal. Herr Paal hører det og sier: «traakig,
frænde, det er slik som fru Elin, herr Erlings, er det.»
Finnendrengen tror nu det er vakker eller høvisk, for det
er hun jo, og han stakkar hadde vel ikke hat større lei
lighet til at høre fruen snakke. Men en dag møter Er
ling ham paa trappen utenfor hallen, og han stanser og
taler venlig til den unge, om han har likt sig kaupangen
og slikt, og ber ham hilse far sin. Gutten takker og sier,
det blir nok den største glæde for hans far naar han
kommer hjem med hilsninger «fra eder, kjære herre, og
fra eders traakige frue.» Dermed slaar Erling ham
blakk under øret, saa drengen tumler baklængs ned tre
fire trin, til en mand fanger ham op i armene sine. Nu
blev der opstyr, folk kom til og saken blev opklaret. Er
ling var rasende — han blev jo til latter ved det —
men han lot som ingenting. Og alt som kansleren mælte
om det, var at han lo og sa, han maatte heller ha sagt,
traakig det var slik som drotseten — saa hadde vel gut
ten ikke kunnet mistyde slik.
Folk var enige om at en slik adfærd av kansleren var
litet værdig — men de lo en hel del. Simon hørte paa
i taushet, der han sat med haanden under kindet. Han
tænkte, Erlend synte allikevel sit venskap for Erling Vid
kunssøn paa en underlig maate — ja det gjordes da
klart av denne historien, at Erling maatte være noget ute
av likevegt, naar han kunde tro at en gutunge, fersk ind
kommet fra bygden, turde staa og spotte ham op i hans
aasyn paa kongsgaardens hallartrap. At Erlend skulde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0364.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free