- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
367

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

367
maalet, men Erlend svarte at disse mænd hadde været
hans skibsmandskap og at han hadde tat dem i cd den
første vaaren, da han skulde seile nordover. Han blev
saa paalagt at løse mændene ved næste ting som han
holdt for at kundgjøre domme og vedtak fra lagtinget,
og de utenfylkes mænd skulde han stevne dit og koste
deres reise. Til tinget i Orkedal hadde han virkelig og
saa stevnet dit nogen av sine gamle haaseter utenfra
Møre — men ingen hørte om at han hadde løst dem eller
nogen anden mand, hvis høvding han hadde været.
Imidlertid blev saken ikke videre bragt paa bane, og ut
over høsten sluttet folk med at snakke om det.
Senhøstes reiste Erlend syd i landet og var om julen
lios kong Magnus, som det aar sat i Oslo. Han var ær
gerlig for han ikke kunde faa sin hustru med sig, men
Kristin hadde ikke mod paa den besværlige vinterreisen
og blev paa Husaby.
Han kom tilbake tre uker efter jul og hadde vakre gå
ver med til sin kone og alle børnene. Kristen fik en sølv
bjelde til at ringe paa sine terner med, men Margret fik
en spænde av purt guld, for det eiet hun ikke før, skjønx.
hun hadde en masse smykker av sølv og forgyldt av
alle slag. Men da kvinderne stod og skulde gjemme bort
disse kostbarheter i skrinene sine, blev noget hængende
fast i Margrets ærme. Piken tok fort og gjemte det med
haanden, mens hun sa til stedmoren:
«Jeg har dette efter min mor — derfor vilde far at jeg
skulde ikke vise det til dig.»
Men Kristin var blit endda meget mere rød end møen.
Hendes hjerte hamret av angst, men det tyktes hende,
hun maatte tale et ord med den unge og vare hende ad.
Om en stund sa hun sagte og usikkert:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0375.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free