- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
378

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

378
stund, siden hun blev voksen kvinde. Sira Eiliv sa nok
at bønnen for de døde var altid god — god for en seiv,
dersom hine alt var i freden hos Gud.
Men det hjalp ikke hende. Det tyktes hende, at naar
hendes mødige legeme tilslut raatnet under en sten, saa
maatte endda hendes urolige sjæl vimre omkring et sted
nær ved, som en usalig gjenganger flakker og klager
omkring de sammensunkne husene paa en øde gaard.
For i hendes sind blev synden ved at være, som ugræs
sets rotnet gjennemvæver mulden. Det blomstret ikke
og blusset og duftet ikke mere, men i mulden var det
der, blekt og sterkt og levende. Endda for al den øm
het som vældet i hendes sind, da hun saa sin husbonds
fortvilelse — hun eiet ikke vilje til at døve stemmen som
spurte i hende, krænket og forbitret — kan du tale slik
til mig, har du glemt da jeg gav dig min tro og min ære,
har du glemt da jeg var din elskede ven —. Endda hun
skjønte, at saa længe som denne stemme spurte i hende,
saa vilde hun seiv tale til ham, som om hun hadde
glemt. —
Hun kastet sig i sine tanker for Sankt Olavs skrin,
grep efter broder Edvins muldne haandknoker borte i
kirken paa Vatsfjeldet, knyttet sine hænder om relikvi
gjemmene med de smaa rester av en død kones likklær
og et ukjendt pinselsvidnes bensplinter — grep til vern
om de smaa levninger som gjennem død og tilintetgjø
relse hadde bevaret litt av den henfarne sjæls kraft —
lik den tryllemagt som kan være ved gamle kjæmpers
jordfundne, rustætte sverd.
Dagen efter red Erlend ind til kaupangen, bare fulgt
av Ulf og en svend til. Han kom ikke hjem til Husaby i
hele fasten, men Ulf hentet hans svendefølge og for ut
for at møte ham til midfastetinget i Orkedal.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0386.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free