- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
381

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

381
ker, og slike flekker hadde han ogsaa paa haanden, da
han drog den ut av kutteærmet og holdt den ut mot hen
de. Han smilte — og hun saa at han hadde mistet flere
tænder.
De satte sig ned og snakket en stund, men det var
som Gunnulf hadde glemt at tale ogsaa. Han nævnte
det seiv, før de andre gik:
«Men du, Erlend, er den samme — du synes ikke
at være blit ældre,» sa han og smilte litt.
Kristin visste godt nok seiv, at hun saa elendig ut
nu. Og Erlend var vakker, der han stod, høi og slank
og mørk og velklædt. Endda tænkte Kristin i sit hjerte
at han var dog blit meget forandret, han med — det
var underlig at ikke Gunnulf saa det — han hadde
før altid været saa skarpsynt.
Sidst paa sommeren var Kristin en dag paa klædes
loftet, og fru Gunna fra Raasvold var med hende —
fruen var kommet til Husaby for at hjælpe Kristin,
naar hun nu atter skulde i barnsseng. Da hørte de
Naakkve og Bjørgulf synge i tunet, mens de slipte
sine kniver — en raa og liderlig vise, som de skraalte
av fuldt gap.
Moren blev ute av sig av vrede, hun gik ned til
svendene og talte til dem i de haardeste ordelag. Og
saa vilde hun vite, hvem de hadde lært slikt av —
det var vel i borgstuen, men hvem av mændene lærte
slikt til børn. Gutterne vilde ikke svare. Da kom Skule
frem under loftstrappen; han sa at moren kunde tie, for
visen hadde de lært av at høre faren synge den —.
Fru Gunna tok i: frygtet de ikke Gud mere end at
de sang slikt — nu da de ikke kunde vite nogen
kveld naar de la sig, om de ikke var morløse før
hønsene gol. Kristin sa intet og gik stille ind i huset.
25 — Undset: Kristin 11.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0389.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free