- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
391

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

391
husbond og herre saa meget som jeg helst vilde — og
kan hænde jeg ventet at du — kanhænde jeg trodde
at jeg kunde egge dig til at vise, du var mand og jeg
bare en arra kvinde —
— Men trøst dig, Erlend. Jeg skal ikke krænke dig
med ord mere, og efter denne dagen skal jeg aldrig
glemme at tale til dig saa blidt som du var trællers
ætling —»
Erlend var blit mørkerød i ansigtet — han løftet
knytnæven mot hende — saa snudde han braat om paa
hælen, grep sin kappe og sverdet fra bænken ved døren
og f6r ut.
Det var solskin og hvass blaast ute — koldt i luften,
men blanke gnister av frosne tøvandsdraaper stænket
mot ham fra takskjeg og fra vindruskede trækroner.
Sneen paa hustakene lyste som sølv, og bakom de svart
grønne skogaaser omkring byen tindret fjeldene kald
blaa og blankhvite i den hvasse og lysende vintervaar
dag.
Erlend strøk gjennem gaterne og veiterne — fort, paa
maa og faa. Det kokte i ham — hun hadde hat uret,
saa soleklar uret fra først av, og han hadde hat ret,
og han hadde forløpet sig og slaat til hende og min
ket sin ret — men hun hadde uret. Hvor han nu skulde
gjøre av sig, visste han ikke. Ikke hadde han hug til
at gaa ind hos kjendinger, og hjem vilde han ikke gaa —.
Der var nogen uro i kaupangen. En stor byrding fra
Island — den første ivaar — var kommet ind til bryg
gerne om formiddagen. Erlend drev vest gjennem vei
terne og kom ut ved Marteinskirken, gik ned mot gjei
lerne. Der var allerede staak og skrik i skytningerne
og fra tavernerne, skjønt det var tidlig paa eftermid
dagen. I sin ungdom hadde han seiv kunnet gaa ind i
slike huser — med venner og fæller. Men nu vilde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0399.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free