- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
392

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

392
folkene glo øinene ut av hoderne sine og slite op kjæft
læret efterpaa, hvis sysselmanden i Orkdølafylke,
gaardfast i kaupangen, med øl og mjød og vin i over
flod hjemme hos sig seiv, gik ind paa en skytning og
bad om en drik av det vonde øllet deres. Men sande
lig var det det, som han hadde mest hug til — sitte og
drikke med smaabønder som var i by og tjenestekarer
og sjøfolk —. Der blev ikke leven om de karerne la
til kvinderne sine pust under øret, og vel var de farne
da — i røde helvede, hvordan skulde en mand raade
med en kone, naar han ikke kunde pryle hende for
hendes æts og sin egen hæders skyld — tevles i ord med
kvinder kunde da ikke puken seiv. Trold hun var —
og saa vakker — han skulde bare kunne slåa hende
til hun blev god —.
Klokkerne tok til at ringe folk sammen til vesper fra
alle byens kirker — vaarvinden veltet tonerne til et røre
over ham i den urolige luft. Hun gik vel til Krist
kirken nu, det hellige troldet — skulde klage for Gud
og Maria mø og hellig Olav at hun hadde faat blakk
under øret av bonden sin. Erlend sendte sin konens
vernehelgener en hilsen av syndige tanker, mens klok
kerne klang og gjaldet og ringet. Han styrte sin gang
mot Gregoriuskirken.
Hans forældres grave var foran Anna-alteret i lang
husets nordre omgang. Mens han læste sine bønner,
blev han var at fru Sunniva Olavsdatter med sin terne
kom ind av kirkedøren. Da han var færdig med at bede,
gik han bort og hilste hende.
Det hadde været slik mellem dem i alle aarene, si
den han blev kjendt med fruen, at de skulde tøve og
skjemte noksaa frit, hvergang de møttes. Og denne
kvelden, mens de sat paa pallen og biet paa at aften-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0400.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free