- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
410

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

410
net av syre og smørblomster i græstorven, og solen
laa i brede straaler bortover dem; den sortladne spaan
paa kirketaket glødet mørkt, og murens lyse sten
gylledes blidelig.
Solen brøt frem under skyen, stod paa aaskanten og
lyste utover skogaas bak skogaas. Det var saa klar en
kveld — lyset aapnet utsyn til smaa grænder indigjen
nem granlierne, hun kunde skjelne sætrer og smaa
gaarder indpaa skogene som hun aldrig før hadde visst
en kunde se fra Husaby. Svære bergkropper steg frem
i syd indmot Dovre, rødfiolette, der hvor altid ellers
pleiet at ligge dis og skyer.
Den mindste klokken nede i kirken tok til at ringe,
og kirkeklokken paa Vinjar svarte. Kristin sat bøiet
over sine sammenlagte hænder til det sidste av de tre
ganger tre slag tonet bort i luften.
Nu var solen under aasen — guldglansen bleknet og
rødmen blev mere rosenrød og blid. Efter klokkeklan
gen var tystnet, vokste suset fra skogen og bredte sig
utover igjen; den vesle bækken gjennem løvskogen
nede i dalen lød sterkere op. Fra hagen like ved kom
den kjendte klunkingen av hjemmefæets bjelder, en
flyvende skalvinge surret en halv gang omkring hende
og blev borte.
Hun sendte et sidste suk efter sine bønner — en
bøn om tilgivelse, fordi hendes tanker hadde ikke været
hos, mens hun bad —.
Den fagre store gaard laa nedenfor hende i bakken —
som et smykke paa aasens brede barm. Hun saa utover al
den jord som hun hadde eiet med sin husbond. Tan
kerne paa dette godset, omsut for det, hadde fyldt hen
des sjæl til bredden. Hun hadde arbeidet og kjæmpet
— aldrig før ikveld hadde hun visst seiv, hvor hun
hadde kjæmpet for at bringe dette gods paa fote og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0418.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free