- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
450

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

450
hun ikke hadde skjønt eller vyrdet — anden hjem
stavnsret hadde hun ikke i dette Kristi tjenestekvin
ders bo.
Sidst i helgen kom herr Munan til hende — han
hadde først nu spurt at hun var i kaupangen, sa han.
Han hilste hjertelig paa hende, paa Simon Andressøn
og paa Ulf som han alt i ett kaldte sin frænde og
kjære ven. Det turde bli vanskelig for dem at faa se
Erlend, mente han, de vogtet strengt paa ham — ham
hadde det ikke lykkedes at faa indgang hos systrungen
sin. Men Ulf sa leende, da ridderen var redet bort,
at han trodde ikke Munan hadde trængt saa haardt
paa heller — han var saa livende ræd for at bli ind
blandet i saken, saa han turde mest ikke høre den
nævnt. Munan var blit svært gammel, meget skallet
og avmagret, belgen hang aldeles slunken om den digre
skrotten. Han sat ute paa Skogheim og hadde en
av frilledøtrene sine som var enke hos sig. Faren
vilde gjerne været kvit hende, for ingen av de andre
børnene hans, hverken egte eller uegte, vilde komme
nær ham, naar denne halvsøsteren skulde styre huset;
hun var en herskesyk, pengegrisk og skarptunget
kvinde. Men Munan turde ikke be hende reise.
Endelig, ut paa nyaaret, skaffet Olav Kyrning Erlends
hustru og Simon lov til at se ham. Saa var det igjen
for Simon at følge den sorgfulde kone til de hjerte
slitende møter. Der blev vogtet meget strengere her
end i Nidaros paa at Erlend fik ikke tale med nogen,
uten at slotshøvdingens folk var hos.
Erlend var rolig som før, men Simon skjønte at nu
begyndte denne tilstand at slite paa manden. Han kla
get aldrig, men sa at han led ingen overfærd, fik alt
saa godt som det kunde skaffes ham, men han ind
rørnmet at kulden plaget ham endel; der var ikke ild-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0458.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free