- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
451

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

451
sted i rummet. Og det var ikke meget han kunde gjøre
sig tilgode med renslighet — skjønt hadde han ikke
hat lusene at slaas med, saa hadde vel tiden faldt endda
længer herute, lo han.
Ogsaa Kristin var rolig — saa rolig at Simon ventet
i aandeløs angst paa den dag da hun vel brøt aldeles
sammen.
Kong Magnus red sin Eriksgata i Sverige, og der var
ikke utsigt til at han skulde komme til landegrænsen
med det første eller at der vilde bli nogen forandring
i Erlends stilling saa snart.
Gregorsmessedagen hadde Kristin og Ulf Haldorssøn
været i kirken paa Nonneseter. Da de paa hjemveien
var kommet over broen over nonnebækken, tok hun ikke
veien nedover mot herberget som laa nær biskopsgaar
den, men hun snudde østover mot Klemenskirkealmen
ningen og ind i de trange veiter mellem kirken og aaen.
Dagen var graagrugget og det hadde været lindveir
en stund, saa deres fottøi og kappefliker blev fort vaate
og tunge av den gule lere herute ved elven. De kom
ut paa jorderne mot aabakken. En gang møttes deres
øine. Ulf lo stilt, brettet munden til enslags gjeip, men
hans øine var sorgfulde; Kristin smilte underlig sykelig.
Straks efter stod de paa kanten av bakken; leren
hadde faldt ut her engang i tiden, og gaarden laa ret
under den, saa tæt indunder den skiddengule skrænt,
hvor litt svart, strantet ugræs grodde opover, at stanken
fra svinestien, som de saa ned i, slog stram op mot
dem — to fete sugger gik og snasket i det mørke dynd.
Elvebredden var som en smal stripe her, aaens graa
og gjørmede strøm med gnuslende isflak uti randt like
op til de forfaldne huser med de vissenbleke tak/

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0459.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free